Pedagogisk grunnsyn - uke 2

Da var vi over på vårhalvåret, og pedagogikkundervisningen er kommet i gang igjen. I dag skulle vi ha om pedagogisk grunnsyn, noe jeg på forhånd så frem til, siden jeg ikke følte meg så veldig sikker på dette. Jeg har forsåvidt lest teorien og hår noen lunde kontroll på de ulike læringsteoriene, men var fortsatt ikke helt stø på dette med pedagogisk grunnsyn. Hva er et padagogisk grunnsyn egentlig? Og bør jeg ha bestemt meg for hva mitt er allerede. Vil ikke dette endre seg etter hvert som jeg lærer mer. Mye spørsmål i hodet mitt på forhånd altså.

Vi startet dagen med å få litt informasjon om mappeoppgaven som begynner å bli skremmende aktuell å begynne på nå etter hvert. Jeg tror det blir en interessant oppgave å jobbe med, og jeg vet med meg selv at jeg lærer veldig mye av denne type oppgaveskriving. Vi fikk en del gode tips for hvordan strukturere oppgaven og arbeidet, noe jeg definitivt skal benytte meg av.

Videre fikk vi en del teori om pedagogisk grunnsyn. Hva det er for noe, og en del om de to hovedretningene innenfor pedagogisk grunnsyn. Til slutt hadde vi et gruppearbeid der vi jobbet på en måte som kalles kontrovers. Dette var en anteressant måte å jobbe på der en får god trening i å argumentere og ytre meninger. En får også sett en sak fra flere sider, ikke nødvendigvis bare din egen. Dette er noe som helt klart kan brukes i indervisning iallefall på ungdomsskolen.

Vårt pedagogiske grunnsyn utvikler seg gjennom de holdninger og verdier vi har, sammen med teori og praksis. Disse faktorene påvirke hverandre gjensidig i utviklingen av det pedagogiske grunnsynet. Selv etter vi har tatt et standpunkt om vårt eget pedagogiske grunnsyn kan dette endre seg. Det pedagogiske grunnsynet vil endre seg etterhvert som vi får nye praktiske erfaringer, leser mer teori, vil holdinger og verdier endre seg, og da også det pedagogiske grunnsynet. Vi har to hovedretninger når det gjelder pedagogisk grunnsyn. Det som er naturlig, er å hente deler fra begge retninger når man utvikler sitt eget grunnsyn. Hva man er enig i og uenig i vil nok endre seg litt over tid, og er forskjellig fra person til person. I skolehistorien er nok tradisjonalismen den hovedretningen som er sterkest representert. Fra gammelt av har det vært et syn på læring hvor fokuset er på det som skal læres, ikke på elevene. Læreren skulle være den som var aktiv, mens elevene skulle være stille og høre etter. Elevene skulle også dannes slik at de passet inn i samfunnet. Man kan trekke klare paralleller mellom tradisjonalismen og behaviorimen. Fra 70-tallet har synet på læring generelt sett endret seg mot den andre retningen, eller motpolen, progressivisme. Progressivismen er i og for seg det motsatte av tradisjonalismen. Fokuset ligger her på eleven og tanken er at elevens interesser skal stå i sentrum for læringen. Læreren skal skal fungere mer som en tilrettelegger og veileder enn en foreleser. Læreplanen L-97 har tydlige spor av progressivistisk tankegang, med fokus på elevaktive arbeidsmåter. LK06 derimot har vridd seg litt mer mot tradisjonalismen igjen, med sterkt fokus på hva som skal læres, gjennom kunnskapsmålene. Den generelle delen i LK06 har et progressivistisk syn, men den er vel egentlig ikke endret siden L-97 er den?