Ferdig med første GLSM-prosjekt

Nå er oppgaven levert inn, og jeg sitter og lurer på om jeg skal begynne å lese på matte. Jeg har bestemt meg for at det får vente til i morgen. I dag skal jeg heller slappe litt av før jeg skal på jobb. Det har vært tre travle uker, men jeg synes vi har fått til en god oppgave. Samtidig er jeg veldig usikker på hva som forventes av oss. Det er iallfall ikke tvil om at dette prosjektet har vært lærerikt. Jeg føler jeg har fått god innsikt i dette med metaspråklig kompetanse nå. I tillegg har selve prosessen vært utrolig lærerik, og jeg tror matematikkprosjektet skal gå litt lettere. Iallefall metodedelen, teoridelen og slikt blir jo helt nytt. Selv om det har vært mye å gjøre med dette prosjektet, gleder jeg meg litt til å begynne på matten.

Metaspråklig kompetanse

At noen har metaspråklig kompetanse vil si at de har evne til å se på formsiden av språket, ikke bare innholdssiden. Man har flere sider ved metaspråklig kompetanse. Vi har den fonologiske siden, den morfologiske, den artikulatoriske, den syntaktiske siden. Også bevissthet om tekster mer generelt kommer innunder begrepet.
Fonologisk kompetanse er kompetanse om lyder, at en forstår sammenhengen mellom grafem (bokstaven) og fonem (lyden). En må også kunne lytte ut lyder i ord.
Morfologisk kompetanse går på bevissthet om det som vi gjerne kaller grammatikk. Den har fokus på ord og ordformer.
Artikulatorisk kompetanse gå ut på at en vet hvordan en uttaler ulike lyder. Hvor i munnen lyden lages, hvordan skal lippene se ut, hvordan kjennes det ut på halsen, hvor i munnen skal tungen være osv.. (I noen lærebøker ligger artikualtorisk bevissthet som et underpunkt fonologisk bevissthet.)
Syntaktisk kompetanse går på setningsbygging, at en vet hva en setning er for noe og at en etterhver vet hva som kreves av en setning osv..
Bevissthet om tekster konsentrerer seg om ulike tekstsjangre og hva en tekst er for noe.
Bevissthet om språkbruk har med å kunne tilpasse seg til kommunikasjonssituasjonen å gjøre. å ha mottaker- og kontekstbevissthet.

Metaspråklig bevissthet er vanlig å så smått begynne å jobbe med i barnehagen, gjennom rim og regler, der en har enderim og ofte ord med lik første lyd. Før elevene begynner å lære bokstaver på 1. trinnet, jobber de bevisst med å fremme elevenes metaspråklige bevissthet. De arbeider med å lytte ut lyder i ord og rimord. Og en kan si at selve bokstavinnlæringen også er en slags arbeid med metaspråklig bevissthet, mer nøyaktig fonologisk bevissthet, dette med å knytte bokstaver opp mot lyder.

Det er ingen tvil om at det er viktig å bygge opp elevenes metaspråklige kompetanse før de lærer bokstaver. Det som plutselig slo meg var et en jobber med denne type kompetanse gjennom hele skaloegangen. Til og med i norsken i fjor, jobbet vi med metaspråklig kompetanse!

Lytte lyder på lekeplassen?

Nå er vi altså kommet halvveis, iallefall tidsmessig. Vi er for tiden mest på praksisskolen for å prøve ut disse oppleggene vi har laget til. I dag fikk vi gjort de siste av i alt fire ulike undervisningsopplegg. Vi har hatt lydstafett, haien kommer, laget tankekart og edderkoppnett. Alt for å øve på å lytte ut lyder.
I siste timen i dag hadde vi ute grupper på åtte elever og løp stafett på lekeplassen. Mellom huskene, opp klatreveggen, ned rusjebanen og opp i klatreslottet. Rundt om lå det ulike ting som elevene skulle plukke med seg. Det ene laget, med navn , skulle ta med seg ting som begynte på nettopp , og - laget ting på . Litt av poenget her var å fange opp en del elever som trenger å bevege litt på seg, være aktiv mens de lærer. Samtidig la jeg merke til at det var noen andre elever som også hadde godt av denne aktiviteten. Det er de elevene som ikke er så aktive, som neppe har vært oppe i klatreslottet før, men derimot er veldig forsiktige og rolige. Også disse elevene har nok godt av å prøvd seg, og se at det var ikke så skummelt i rusjebanen likevel. Elevene så iallefall ut til å kose seg og lyttet lyder for harde livet!

GLSM-prosjektet

Nå er vi kommet i gang med prosjektet. Jeg føler vi har litt oversikt nå, over alt som skal gjøre og skrives og tenkes. Vi har fått skrevet en prosjektplan, og kommet godt i gang med teoridelen, og har begynt å planlegge oppgavene vi skal prøve ut i praksis.

Vi har valgt å konsentrere oss om metaspråklig bevissthet, etter forslag fra faglærerne. Dette går jo på formsiden ved språket, og var nok det mest aktuelle for oss på førstetrinnet, siden elevene her ikke er begynt selve lese- og skriveopplæringen enda. Da vi var i praksis, holdt de på å lytte ut lyder (første lyd, siste lyd, midtlyd) i ord. Dette er et godt eksempel på øving på metaspråklig bevissthet. Nærmere bestemt fonologisk bevissthet. De bryr deg ikke så mye om betydningen av ordet, men heller lyden, og formen.

Allerede har jeg fått utrolig mye bedre innsikt i hva metaspråklig bevissthet egentlig er, og hvorfor dette er så viktig. Da vi var i praksis reagerte jeg på at elevene ikke var begynt med bokstavinnlæring enda. Jeg hadde fått et inntrykk av at det var vanlig å begynne med dette med en gang, og jeg merket at flere av elevene var ganke utolmodige på å komme i gang.Jeg lurte en del på hva som var grunnen til at de valgte å vente med dette, jeg mente vel selv at det måtte være mye lurere å bare komme i gang, slik at de fikk mer tid på hver bokstav. Jeg ser nå et godt poeng til hvorfor en skal vente litt med dette. Før barna kan starte med den grunnleggende lese- og skriveopplæringen, må de nemlig få en metaspråklig bevissthet. De må kunne gå ut av språket, og se på det utenfra. De må kunne se på formsiden av språket, lytte ut lyder, vite hva et ord og en setning er osv.. Forskning viser at et fokus på metaspråklig bevissthet før lese- og skriveopplæringen letter den kommende læreprosessen med lesing og skriving. Det fører også til at ferre elever utvikler lese- og skrivevansker.

Utedag sammen med 2. trinnet

Vi hadde som sagt utedag med 2. trinnet i uke 43. Det gikk kjempebra, og elevene såg ut til å kose seg samtidig som de fikk øvd seg på måling.

Fredig med praksis

Nå er vi ferdig med praksisukene, og har til og med rukket og samle oss litt igjen. Det er på tide å se litt tilbake og gjøre seg opp noen konklusjoner. Jeg tenkte før praksis at siden vi skulle være på første trinnet i år, ville det nok ikke bli like mye arbeid som i fjor, siden det gikk så mye tid til retting av bøker o.l. da. Det kan jeg konkludere med at var en ganske stor feiloppfatning. Riktig nok er det ikke noe særlig med bøker å rette, men derimot må en planlegge timene enormt mye mer detaljert. Jeg tenkte først at det var nå litt vel teit å skrive ned i diamanten omtrent hvert ord jeg skulle si, men fant etterhvert stor hjelp i disse detaljerte planleggingsdokumentene mine.
De siste, ja, spesielt den siste uken, likte jeg meg mye bedre i praksis, og begynte selvfølgelig å tenke at ja, en uke til i praksis hadde gjort susen. Samtidig var det veldig godt å være ferdig nå. Det tar på å være i praksis, man blir sliten på en helt annen måte enn ellers.
Jeg har hele tiden vært så sikker på at det er på ungdomsskolen jeg vil jobbe, men jeg må innrømme at jeg er blitt litt i tvil nå da. Jeg synes fortsatt at de er litt vel små, disse seksåringene, men det må være utrolig kjekt å få følge en klasse hele barneskolen.
Nå skal vi inn i en periode med GLSM, og jeg er veldig spent på hvordan det blir. Dette er jo en helt ny måte for oss å jobbe på. Jeg tror nok det blir veldig interessant og kjek, og jeg har jo en så flink gruppe, så vi skal nok få til nok bra til slutt!