GLSM-prosjektet

Nå er vi kommet i gang med prosjektet. Jeg føler vi har litt oversikt nå, over alt som skal gjøre og skrives og tenkes. Vi har fått skrevet en prosjektplan, og kommet godt i gang med teoridelen, og har begynt å planlegge oppgavene vi skal prøve ut i praksis.

Vi har valgt å konsentrere oss om metaspråklig bevissthet, etter forslag fra faglærerne. Dette går jo på formsiden ved språket, og var nok det mest aktuelle for oss på førstetrinnet, siden elevene her ikke er begynt selve lese- og skriveopplæringen enda. Da vi var i praksis, holdt de på å lytte ut lyder (første lyd, siste lyd, midtlyd) i ord. Dette er et godt eksempel på øving på metaspråklig bevissthet. Nærmere bestemt fonologisk bevissthet. De bryr deg ikke så mye om betydningen av ordet, men heller lyden, og formen.

Allerede har jeg fått utrolig mye bedre innsikt i hva metaspråklig bevissthet egentlig er, og hvorfor dette er så viktig. Da vi var i praksis reagerte jeg på at elevene ikke var begynt med bokstavinnlæring enda. Jeg hadde fått et inntrykk av at det var vanlig å begynne med dette med en gang, og jeg merket at flere av elevene var ganke utolmodige på å komme i gang.Jeg lurte en del på hva som var grunnen til at de valgte å vente med dette, jeg mente vel selv at det måtte være mye lurere å bare komme i gang, slik at de fikk mer tid på hver bokstav. Jeg ser nå et godt poeng til hvorfor en skal vente litt med dette. Før barna kan starte med den grunnleggende lese- og skriveopplæringen, må de nemlig få en metaspråklig bevissthet. De må kunne gå ut av språket, og se på det utenfra. De må kunne se på formsiden av språket, lytte ut lyder, vite hva et ord og en setning er osv.. Forskning viser at et fokus på metaspråklig bevissthet før lese- og skriveopplæringen letter den kommende læreprosessen med lesing og skriving. Det fører også til at ferre elever utvikler lese- og skrivevansker.