Testing i skolen?

På torsdag hedde vi en test på skolen. Den blir kalt TEDS og er en internasjonal undersøkelse som tester matematikkkunnskapene hos lærerstudentene i mange land. Dette fikk meg til å prøve å gjøre meg opp en mening om slik testing på elever. Slik realiteten er, så er det jo en del slike tester i norsk skole i dag. Vi har de nasjonale prøvene, vi har slike internasjonale tester som PISA-undersøkelsen, TIMSS og PIRLS. Jeg synes det er litt vanskelig å vite hva jeg skal mene om dette uten å ha noe forskningsmateriale eller teorier på området å forholde meg til, meg ser jo klare både positive og negative sider med slik testing. En positiv side er jo at elevene får trent seg i "eksamenssituasjoner" fra tidlig av. Det er ofte vanskelig å gjøre sitt beste på eksamen hvis det er en helt ny situasjon som man ikke føler seg helt trygg på. På den andre siden har du den følelsen av å milykkes enb del elever sitter igjen med etter slike tester. Testen er for vanskelige, det er jo den samme testen alle elevene får, selv om norsk skole til vanlig bygger på et prinsipp om tilpasset opplæring. Det som er hensikten med slike prøver er jo å kartlegge kunnskapsnivået enten på landsbasis, slik at vi kan sammeligne oss med andre land, eller på hver enkelt skole. Spørsmålet jeg stiller meg er hva får en ut av en slik test, hva bruker en resultatet til? Media bruker resultatet på slike tester til å trekke frem hvor håpløs norsk skole er, skoleeierne bruker slike resultat til å stille seg selv i forhold til andre sammenlignbare skoler, foreldre ser på dette som en slags kvalitetsmåling for hver enkelt skole, men hva slags konklusjoner kan man egentlig trekke? Hvis man ser på disse internasjonale testene, må en jo før en trekker eventuelle konklusjoner se på en del innvirkende faktorer. Læreplanene i de ulike landene kan ha svært ulikt fokus, den norske og den finske læreplanen (to land som har blitt sammenlignet mye i det siste) har helt forskjellige verdier de er basert på. Tradisjonen i den norske skolen har vært å ha et fokus på sosial trivsel og mellommenneskelige forhold i tillegg til faglig fokus. Dette har ikke vært så viktig i Finland. I slike prøver er det stort sett kun faglige kunnskaper som blir målt. Den sosiale kunnskapen de norske elevene sitter igjen med kommer ikke til utrykk her i det hele, og er vanskelig å måle. En ting som ble sagt da vi fikk litt informasjon om slike prøver før vår egen test, var at selv om norske elever alt i alt ikke har scoret så veldig høyt på disse internasjonale testene, har de på CIVIC-testen scoret høyt. CIVIC tester kunnskap innenfor samfunnsfag og lignende. En annen faktor an bør ta hensyn til før en begynner å sammeligne, er hvordan testene blir sett på i det enkelte land. Jeg tviler for eksempel på at det er så veldig mange norske elever som pugger til PISA-testene, men det kan nok forekomme i en del andre land i verden.