Uke 13 - Ungdomsalder og ungdomsidentitet

Dette er et tema som jeg synes er veldig spennende å ha om. Jeg har lyst til å jobbe på ungdomsskole, og ser derfor på dette som svært aktuelt tema. Samtidig synes jeg ikke det er så veldig lenge siden jeg selv var i denne fasen, vil egentlig kategorisere meg selv som en ”eldre” ungdom. Jeg kjenner igjen en del av teorien fra mine egne år som opprørsk ungdom der alt skulle testes og utprøves, og det jeg er overbevist om er at hvordan man er som person i ungdomstida har veldig mye med påvirkning av miljøet. Jeg kommer fra en bygd hvor ungdomsmiljøet kan regnes som rimelig tøft, vi har vel toppet en del undersøkelser opp gjennom årene når det blant annet gjelder debutalder for alkohol og lignende. Da jeg gikk i åttende klasse var det veldig sterke forventninger om at en skulle drikke alkohol, og det var tøft, ja, nesten en nødvendighet å lyge til foreldre om hvor en var. Riktignok tror jeg denne trenden har snudd litt de siste årene.
Det spørsmålet jeg stiller meg er egentlig hvor slike uheldige trender oppstår? Helt klart er ungdomsalderen ofte en tid preget av usikkerhet og utprøving av grenser. Man er aldri så påvirkelige som en er i ungdomstida, men ikke fra hvem som helst. Man går fra at foreldre er den viktigste påvirkningskilden til at det er medelever. Det sier seg selv at målene og verdiene da blir noe endret, og sjeldent til det bedre, man er i denne perioden ofte svært selvsentrert og fokuset ligger i stor grad på å ha det gøy her og nå fremfor å tenke fremover. Jeg tror det er veldig viktig s om voksenperson å sette klare grenser for ungdommen samtidig som en viser varme og skapertillit. Har man som ungdom klare grenser å forholde seg til, tror jeg behovet for å tøye disse grensene blir mindre.
En ting som slo meg da jeg leste i boka til Imsen, var at jeg tror mye av denne opprørskheten i ungdomsårene skyldes at man ofte ikke har noe klart mål i sikte i denne alderen. Man er usikker på fremtiden, det er vanskelig å vite hvilket yrke man skal velge. Jeg tror det ofte er de ungdommene som ikke helt vet hvilken retning de skal velge og ikke helt har funnet sin plass enda, som jar det tøffest og kan være mest utfordrende i denne perioden. De som vet hva de vil, som allerede har bestemt seg for å bli lege eller advokat, konsentrerer seg ofte om å jobbe mot dette målet. Alt i alt tror jeg ungdom fremfor alt trenger retning, klare grenser og voksenpersoner de kan stole på.