fredag 21. september 2007
Når livet er vanskelig (uke 37)
De siste årene har det vært sterk fokus på mobbeproblematikken i norske skoler, og som et resultat av dette har vi hatt minde mobbing enn før. MEN - ved siste undersøkelse viser det seg at antall elever som føler seg mobbet har steget igjen! Det kan være ulike årsaker til dette. En av de kan være at det har vært et økt fokus på mobbing og elever er blitt mer bevisst på hva som er mobbing. En annen kan være at etter de gode resultatene i de siste årene etter målrettet arbeid mot mobbing, har man på en måte fløte litt på den gode bølgen og glemt å fortsette arbeidet. Mobbing er noe man hele veien er nødt å jobbe med. Elevene trenger å bli bevisstgjort rundt mobbeproblematikken helt fra førsteklasse av. Jeg tror den største årsaken til mobbing er mangelen på empati blant mobberne, så dette er et viktig område å jobbe med i klassen.
Sosiale og emosjonelle vansker (uke 36)
Det er et faktum at skolen har store utfordringer med elever med utagerende oppførsel. Skolen har ofte verken kompetanse eller ressurser til at dissee elevene får riktig hjelp og oppmerksomhet. Oppmerksomhet får de, men ikke alltid den rette typen, verken av medelever eller lærere.
En annen gruppe som jeg ikke synes får nok oppmerksomhet er elever med sosiale og emosjonelle vansker som heller gir uttrykk for dette på en mer introvert måte. Disse elevene som ikke maser eller sloss, men som fortsatt har en sosial funksjonshemming i forhold til de andre elevene. De elevene som du kanskje ikke en gang legger merke til at er i timene en gang, og som går alene i friminuttene. Jeg tror det er viktig å få mer fokus på disse elevene også.
En annen gruppe som jeg ikke synes får nok oppmerksomhet er elever med sosiale og emosjonelle vansker som heller gir uttrykk for dette på en mer introvert måte. Disse elevene som ikke maser eller sloss, men som fortsatt har en sosial funksjonshemming i forhold til de andre elevene. De elevene som du kanskje ikke en gang legger merke til at er i timene en gang, og som går alene i friminuttene. Jeg tror det er viktig å få mer fokus på disse elevene også.
tirsdag 11. september 2007
Barn med særskilte behov (uke 35)
Denne gangen lærte vi om barn med særskilte behov og da spesielt paragraf 5 elever, altså elever som ved enkeltvedtak får ekstra ressurser. Vi lærte også litt om saksgangen når en elev skal få ekstra ressurser.
Jeg har valgt å konsentrere meg om elever med lese- og skrivevansker. Selv om mange elever får den hjelpen de trenger for eksempel ved å få ekstra ressurser gjennom § 5, er det en del elever som ikke får den hjelpen, som gjerne ikke har en våken nok lærer eller som har mer uvanlige lærevansker som gjerne er vanskelige å oppdage. Jeg tenker på disse elevene som ikke får noen form for "diagnose", men som bare føler seg mindre intelligent enn alle andre og alltid blir hengende etter. Nå er det jo ikke slik at de som ikke har fått en utredning og diagnose, ikke får opplæring på sitt nivå. Vi har tross alt et prinsipp om tilpasset opplæring for alle, men det hadde bare besvart så mange spørsmål for slike eever. "Åja, det er en grunn til at jeg aldri får til matten, jeg er ikke bare dum" en får plutselig mye flere hjelpemiddel og oppfølging. Dette er noe som har bedret seg mye de siste årene og blir nok enda bedre etter hvert som lærere og annet fagpersonell får enda mer kunnskap rundt problemene.
En annen ting jeg tenker på er ressursmangelen i skolen. Det er en kjent ting at det er får få kompetente fagpersoner i skolen, og med så pass mange elever som har rett på ekstra ressurser, er dette et problem og kommer til å fortsette å være et problem ettersom en blir mer og mer obs på barn med særskilte behov.
Jeg har valgt å konsentrere meg om elever med lese- og skrivevansker. Selv om mange elever får den hjelpen de trenger for eksempel ved å få ekstra ressurser gjennom § 5, er det en del elever som ikke får den hjelpen, som gjerne ikke har en våken nok lærer eller som har mer uvanlige lærevansker som gjerne er vanskelige å oppdage. Jeg tenker på disse elevene som ikke får noen form for "diagnose", men som bare føler seg mindre intelligent enn alle andre og alltid blir hengende etter. Nå er det jo ikke slik at de som ikke har fått en utredning og diagnose, ikke får opplæring på sitt nivå. Vi har tross alt et prinsipp om tilpasset opplæring for alle, men det hadde bare besvart så mange spørsmål for slike eever. "Åja, det er en grunn til at jeg aldri får til matten, jeg er ikke bare dum" en får plutselig mye flere hjelpemiddel og oppfølging. Dette er noe som har bedret seg mye de siste årene og blir nok enda bedre etter hvert som lærere og annet fagpersonell får enda mer kunnskap rundt problemene.
En annen ting jeg tenker på er ressursmangelen i skolen. Det er en kjent ting at det er får få kompetente fagpersoner i skolen, og med så pass mange elever som har rett på ekstra ressurser, er dette et problem og kommer til å fortsette å være et problem ettersom en blir mer og mer obs på barn med særskilte behov.
mandag 3. september 2007
Enhetsskolen/Fellesskolen (Uke 34)
Første tema vi kjørte i gang med dette semesteret var enhetsskolen, eller fellesskolen, som det heter nå. Vi fikk en innføring av utviklingen av fellesskolen fra gammelt av og frem til i dag. Det slo meg egentlig den timen, at vi er langt ifra mål enda. Vi det er mye som må på plass før vi kan si at den norske skolen er god nok på mange områder, og et av disse områdene er inkludering og tilpasset opplæring for alle. En viktig faktor her er helt klart ressurser, men også kunnskap og kompetente lærere. En annen ting som slo meg er at vi gjerne har tatt et skritt tilbake når det gjelder prinsipper som like muligheter for alle. Slik som det er i dag er det lagt opp til at flest mulig tar høyere utdanning, og bra er det, men hva med de som ikke klarer å karre seg gjennom ungdomsskolen en gang? Hva skal disse jobbe med når man omtrent krever fagbrev for å jobbe i butikk eller for å vaske gulv?
Ny blogg
Nå er vi i gang for fullt med nytt studieår og ny blogg. Slik som jeg har forstått det blir det en del endringer i forhold til bloggingen fra i fjor, så dette kan bli spennende. Fordelen i år er at jeg allerede vet at bloggen er et hjelpemiddel som fungerer for meg, og skal derfor prøve å få lagt ned en del arbeid i den nå allerede fre begynnelsen. Er enda litt usikker på hvordan innleggene egentlig skal se ut i år, men det tar vel form etterhvert:-)
Abonner på:
Kommentarer (Atom)