Metaspråklig kompetanse

At noen har metaspråklig kompetanse vil si at de har evne til å se på formsiden av språket, ikke bare innholdssiden. Man har flere sider ved metaspråklig kompetanse. Vi har den fonologiske siden, den morfologiske, den artikulatoriske, den syntaktiske siden. Også bevissthet om tekster mer generelt kommer innunder begrepet.
Fonologisk kompetanse er kompetanse om lyder, at en forstår sammenhengen mellom grafem (bokstaven) og fonem (lyden). En må også kunne lytte ut lyder i ord.
Morfologisk kompetanse går på bevissthet om det som vi gjerne kaller grammatikk. Den har fokus på ord og ordformer.
Artikulatorisk kompetanse gå ut på at en vet hvordan en uttaler ulike lyder. Hvor i munnen lyden lages, hvordan skal lippene se ut, hvordan kjennes det ut på halsen, hvor i munnen skal tungen være osv.. (I noen lærebøker ligger artikualtorisk bevissthet som et underpunkt fonologisk bevissthet.)
Syntaktisk kompetanse går på setningsbygging, at en vet hva en setning er for noe og at en etterhver vet hva som kreves av en setning osv..
Bevissthet om tekster konsentrerer seg om ulike tekstsjangre og hva en tekst er for noe.
Bevissthet om språkbruk har med å kunne tilpasse seg til kommunikasjonssituasjonen å gjøre. å ha mottaker- og kontekstbevissthet.

Metaspråklig bevissthet er vanlig å så smått begynne å jobbe med i barnehagen, gjennom rim og regler, der en har enderim og ofte ord med lik første lyd. Før elevene begynner å lære bokstaver på 1. trinnet, jobber de bevisst med å fremme elevenes metaspråklige bevissthet. De arbeider med å lytte ut lyder i ord og rimord. Og en kan si at selve bokstavinnlæringen også er en slags arbeid med metaspråklig bevissthet, mer nøyaktig fonologisk bevissthet, dette med å knytte bokstaver opp mot lyder.

Det er ingen tvil om at det er viktig å bygge opp elevenes metaspråklige kompetanse før de lærer bokstaver. Det som plutselig slo meg var et en jobber med denne type kompetanse gjennom hele skaloegangen. Til og med i norsken i fjor, jobbet vi med metaspråklig kompetanse!