Ja, da avslutter jeg bloggen min...

Da var tiden kommet for å avslutte bloggen og egentlig pedagogikken også for i år. Nå blir det nilesing av pensum frem til eksamen. Da er det enda bra at mye av pensumlitteraturen av lett og lese, og går an å sette seg ned og lese som en god bok. Repetisjonsøktene ser jeg frem til da jeg fikk svært mye ut av forberedelsesarbeidet til dette. Jeg kunne godt tenke meg å sitte sammen med noen andre studenter og, om ikke mer, samtale rundt en disposisjon til hvert av emnene man kan komme opp til ekssamen i.

Bloggen har blitt et fint verktøy for min refleksjon rundt pedagogiske emner, og jeg tror jeg er blitt mye mer bevisst på mine tanker og standpunkter rundt mye rart. Jeg synes pedagogikkfaget er kjempespannende, og synes egentlig at vi kanskje har hatt litt for lite av det. Jeg kjenner at jeg kunne godt hatt et år til med padagogikk før jeg går ut i arbeidslivet.

Når det er sagt vil jeg takke alle medstudenter og lærere for et spennende og lærerikt år sammen, selv om vi er et refleksjonsnotat og noen eksamener unna ferien ennå. For min del har dette året vært mye bedre enn fjoråret. Jeg har jobbet bedre selv, samtidig som jeg synes mye av pensum har vært mer spennende og lettere å få oversikten på i år.

Det nærmer seg eksamen...

Nå har vi snart fullført to år med pedagogikk, og det nærmer seg eksamen. Nå skal vi ha nok kunnskap om pedagogikk til å være lærere. Det skremmer meg litt, men når jeg tenker på alt jeg har lært de siste årene, så er det ganske mye. Noe av det viktigste jeg har lært meg er nok å reflektere over det jeg har lært og utover det. Det var noe jeg gjerne ikke praktiserte så mye tidligere. Jeg tror egentlig ikke jeg i utgangspunktet har vært en så veldig reflektert person, men både undervisningsmåten og ikke minst bloggen har hjulpet meg til å komme i gang med en litt mer reflektert tilnærming til fagstoffet. I begynnelsen var det bloggen som gjorde at jeg fikk satt meg ned og reflektert over emnene som ble tatt opp i undervisningen, men etter hvert ble dette mer automatisert, og det har blitt til at jeg ofte sitter og reflekterer over ulike pedagogiske emner vi har tatt opp i undervisningen eller jeg har lest om, enten når jeg sitter på bussen eller før jeg sovner om kvelden. Jeg tror at jeg gjennom bloggskriving, selv om jeg ikke har vært like ivrig til enhver tid, har hjulpet meg mye til å bli flinkere til å sette ord på tankene mine. Jeg har fått øvd meg på å formulere meg bedre.

Når det gjelder pedagogikken mer generelt synes jeg det er et utrolig nyttig fag, selvfølgelig spesielt for oss som skal bli lærere, men også for alle andre. Det er nesten som deler av dette faget burde integrert i grunnskolen eller i alle fall i videregående skolen. Det å forstå hvordan en lærer, og bli bevisste på dette er viktig ikke bare for lærere. Det samme gjelder dette med psykisk utvikling tror jeg mange hadde hatt fordel av en pedagogisk tilnærming til. Spesielt med tanke på at de fleste en gang skal bli foreldre.

Alt i alt er det utrolig mye spennende innenfor pedagogikkfaget, og selv om dette er avsluttende fag i år, kommer jeg helt klart til å fortsette å lese mye om pedagogiske emner fremover.

Eriksons åtte aldre

Jeg har lest litt i Evenshaug og Hallen sin bok om barne- og ungdomspsykologi om dette med personlighetsutvikling, og Eriksons åtte aldre. En del vil si at Eriksons teori er videreføring av Freuds psykososiale teori. På mange områder tilslutter og bygger Eriskons arbeid på Freuds teorier, men på en del punkter bryter det også med Freud, og er mer i samsvar med moderne tenking. Erikson er for eksempel ikke fult så opptatt av nevroser og feilutvikling, kort sagt det negative, men er vel så opptatt av hvordan barn kan få en sunn og god utvikling, og mestre de utfordringene (også kalt kriser) det møter. Tanken bak teorien er at i hver av de åtte aldrene et menneske skal gjennom i løpet av livet, møter man en konflikt hvor en kan utvikle seg i den ene eller den andre retningen. En kan utvikle seg positivt eller i negativ retning i hver alder, og de alternative utviklingene blir satt opp som motpoler, f. eks. i ungdomsalderen, kan en enten utvikle identitet eller motsatt, identitetsforvirring. Målet er selvsagt at man utvikler seg positivt i hver alder. I tillegg understreker Erikson at det er en gjensidig avhengighetsforhold mellom disse aldrene, og utviklingen i hver av disse. Hvert ledd står i forhold til de andre og er avhengig av at det skjer en rett utvikling i en rett rekkefølge.

Teorien er i utgangspunktet veldig grei og oversiktlig, men uten at jeg skal si at jeg har forstått den helt riktig, er den kanskje litt svart-hvitt, synes jeg. Den viser viktige punkt som er under utvikling under hver alder, men jeg tror samtidig at det bare er noen av mange problemer og utviklingsområder et menneske skal gjennom. Jeg tror også at det å sette en alder på når de ulike stadium skjer er risikabelt, da det er store individuelle forskjeller for utvikling av personligheten. Samtidig er det store kulturforskjeller og situasjonsforskjeller for hva som blir de mest fokuserte områdene for utvikling. Når det er sagt synes jeg det er en veldig konkret og grei modell å forholde seg til, som har den styrken at selv om den bygger på Freuds teorier, dekker den hele livsløpet, og ikke bare barne- og ungdomstiden.

Foreldresamtale

I dag fekk eg vere med på ein foreldresamtale, i samanheng med praksis. Det var ei spennande erfaring. Det var interessant å sjå korleis kontaktlærar på førehand hadde sett seg godt inn i korleis eleven ligg an både faglig og sosialt. For kvar elev hadde ho skrive eit notat på både det som er bra eller, har blitt betre, og det som eleven treng å jobbe litt ekstra med framover. Ho starta samtalen med å spørje om det var noko mora hadde på hjartet. Då det eigentlig ikkje var det, fortalde ho om korleis eleven gjer det på skulen og korleis utviklinga har vore. I og med dette er første trinnet, vert det naturleg å snakke ein del om utviklinga innanfor lese- og skriveopplæringa. Læraren fortalde og litt om korleis eleven har gjort det på dei ulike testane dei har gjort av elevane i løpet av året.

Det som var kjekt å sjå, var korleis kontaktlærar fekk det til å bli ein uhøgtidleg samtale, to vaksne imellom. Det har gjerne lett for at det kan bli litt ubehageleg i slike situasjonar, nokre foreldre kan oppfatte lærarens anbefalingar eller råd som kritikk. Som lærar må ein i ein foreldresamtalesituasjon vere aktsam med ordval og korleis ein legg ting fram.

Trafikkurs

I går og i dag har vi gjennomført trafikkurs. I går hadde vi besøk av Trygg trafikk i tillegg til at vi forberedte sykkelløpet vi arrangerte for 5. trinnet i dag. Trygg trafikk hadde mye interessant å komme med. Det meste var nok slikt som de fleste burde være klar over fra før, men jeg fikk et par ting å tenke på. Dette med trafikk på skoleveien for eksempel. Det er jo virkelig slik at det stort sett er foreldre som gjør skoleveien utrygg, siden så mange velger å kjøre barna sine til skolen. Et annet aspekt ved det som jeg synes er viktig er at elever nå til dags sitter forferdelig mye i ro allerede om de ikke skal kjøres til skolen hver dag i tillegg. De som bor utenfor gåavstand blir jo fraktet med buss. Det vil si at i utgangspunktet kan resten gå eller sykle til skolen. Ikke bare er det veldig lite fysisk aktivitet i skolen, men også i fritiden sitter barn mye i ro. De spiller mye mer dataspill eller ser på tv ifremfor å være ute og leke eller spille fotball. Om ikke for å trimme,så iallefall for å få bevege seg litt i frisk luft.

Når det gjelder sykkelløpet i dag kunne det nok ha vært litt bedre organisert fra HSH sin side, og selv om jeg gjerne ikke helt ser oss, studentenes læringsverdi, så jeg helt klart elevenes. Jeg er overbevist om at de lærte mye mer på denne timen de var ute og syklet, enn de ville ha gjort på aldri så mange timer med teorioppgaver om det samme. Det er som Dewey så fint sier; "learning by doing..," men han sier jo også da "..and reflection", og det er den delen jeg savnet litt. Selv om det neppe hadde vært gjennomførbart i det opplegget vi hadde i dag, hadde nok elevenes læring vært enda bedre hvis elevene kunne fått reflektert over hva de kunne gjort bedre og andreledes og satt ord på det de har lært i løpet av dagen.

LK06 vs.L97

Siden jeg har jobbet med LK06 i dag vil jeg prøve å formulere det jeg synes jeg har lært i dag.
LK06 består av fire deler: Den generelle delen av læreplanen, som er videreført fra både L97 og reform 94. Den generelle delen forteller om verdier og menneskesynet til læreplanen, og vitner om en tydelig progressivistisk tankegang. Læreplanene for fag er totaltforandret fra tidligere. I L97 var det mål som skulle nås etter hvert år. Målene var ofte vanskelige å måle, og formuleringer som ha kjennskap til og ha innsikt i ble mye brukt. I LK06 er kunnskapsmålene redusert til mål kun etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn. Målene er færre og mer konkret. Tanken om konkrete mål for opplæringen, vitner om et mer tradisjonalistisk syn. Kompetansemålene har også formuleringer som gjøre og mestre, som legger opp til mer elevaktivitet, selv om det er prinsipp om metodefrihet i den nye læreplanen. Prinsipper for opplæringen, deriblant læringsplakaten som er et slags sammendrag av skolen sine forpliktelser ovenfor elevene og samfunnet ellers. Læringsplakaten erstatter broen fra L97. Den siste delen er fag og timefordeling, i Kunnskapsløftet skal det være lettere å kunne åpne for å flytte på timefordeling og fag for både grupper og enkeltelever, noe som legger opp til at det skal være lettere både til å gjøre lokale tilpasninger og tilpasninger i forhold til enkeltelevers behov.

Kunnskapsløftet er en stor endring fra L97 mye er endret selv om noe, slik som den generelle delen, er likt fra tidligere. Den største endringen er helt klart kompetansemålene og de fem ferdighetene (å kunne skrive, regne, lese, uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy) som skal integreres i alle fag. Jeg vil si at med LK06 har den enkelte skole og lærer mer frihet og beslutningsmulighet.

Forberedelse til muntlig eksamen

I dag har Maria og jeg jobbet med disposisjonen som skulle lages i forhold til forberedelse til muntlig. VI har fått tildelt temaet LK06 - innhold og utfordringer. Det synes jeg egentlig var greit. Dette er et ganske konkret område å jobbe med, med en konkret læreplan å forholde seg til. Mange andre emner er mer svevende hvor man ikke har noe "fasitsvar" som sier at slik er det. Man har gjerne teoretikere som mener ulike ting, og ofte motstridende ting om emnet. Selvølgelig kan en ha ulike meninger om LK06, men selve læreplanen er nå en gang slik den er. Det som er litt spennende å se er hvilke syn som ligger til grunn for læreplanen, og hvordan den er forskjellig fra tidligere læreplaner, som f. eks. L97.

Denne måten å jobbe på, det at vi går sammen i grupper og setter opp en disposisjon over de viktigste momentene innenfor emnet, fungerte veldig godt for meg. Jeg føler jeg har lært en0ormt mye mer i dag enn jeg ville gjort hvis jeg satt hjemme og bare leste i bøkene. For min del har det veldig god effekt å ikke bare lese, men også samtale med andre om teorien. Å måtte formulere kunnskapen, få frem det jeg kan og høre andres synspunkt på emnet er utrolig mye hjelp i. Jeg tror at når jeg leser, har det lett for å bli til at jeg bare leser for å lese, og ikke stopper opp og sjekker at jeg faktisk har forstått det som står der. Det er man derimot nødt for når man jobber samen med andre, og snakker og dikuterer rundt det. tillegg tror jeg det blir lærerikt å få presentert emnene de andre har jobbet med i pedagogikkundervisningen fremover.