Eriksons åtte aldre

Jeg har lest litt i Evenshaug og Hallen sin bok om barne- og ungdomspsykologi om dette med personlighetsutvikling, og Eriksons åtte aldre. En del vil si at Eriksons teori er videreføring av Freuds psykososiale teori. På mange områder tilslutter og bygger Eriskons arbeid på Freuds teorier, men på en del punkter bryter det også med Freud, og er mer i samsvar med moderne tenking. Erikson er for eksempel ikke fult så opptatt av nevroser og feilutvikling, kort sagt det negative, men er vel så opptatt av hvordan barn kan få en sunn og god utvikling, og mestre de utfordringene (også kalt kriser) det møter. Tanken bak teorien er at i hver av de åtte aldrene et menneske skal gjennom i løpet av livet, møter man en konflikt hvor en kan utvikle seg i den ene eller den andre retningen. En kan utvikle seg positivt eller i negativ retning i hver alder, og de alternative utviklingene blir satt opp som motpoler, f. eks. i ungdomsalderen, kan en enten utvikle identitet eller motsatt, identitetsforvirring. Målet er selvsagt at man utvikler seg positivt i hver alder. I tillegg understreker Erikson at det er en gjensidig avhengighetsforhold mellom disse aldrene, og utviklingen i hver av disse. Hvert ledd står i forhold til de andre og er avhengig av at det skjer en rett utvikling i en rett rekkefølge.

Teorien er i utgangspunktet veldig grei og oversiktlig, men uten at jeg skal si at jeg har forstått den helt riktig, er den kanskje litt svart-hvitt, synes jeg. Den viser viktige punkt som er under utvikling under hver alder, men jeg tror samtidig at det bare er noen av mange problemer og utviklingsområder et menneske skal gjennom. Jeg tror også at det å sette en alder på når de ulike stadium skjer er risikabelt, da det er store individuelle forskjeller for utvikling av personligheten. Samtidig er det store kulturforskjeller og situasjonsforskjeller for hva som blir de mest fokuserte områdene for utvikling. Når det er sagt synes jeg det er en veldig konkret og grei modell å forholde seg til, som har den styrken at selv om den bygger på Freuds teorier, dekker den hele livsløpet, og ikke bare barne- og ungdomstiden.