GOD JUL

Jeg vil ønske dere alle en riktig GOD JUL og ET GODT NYTT ÅR når den tid kommer.
Jeg takker for et fint år i A2 og er klar for et nytt et.

Juleferie!

Her kommer det siste innlegget for i år. Jeg kunne godt ha tenkt meg å bruke hele dette innlegget på å forbanne hele SAS og de smartingene som har plassert landets hovedflyplass nedi en dump hvor det stort sett alltid er tåkete og fint, og som jeg holder fullt ansvarlig for at jeg fortsatt sitter hjemme på Os istedenfor å være hjemme hos mamma i Nord-Norge. Men siden dette er en fagblogg i pedagogikk, så skal jeg heller la være.

Derimot må jeg få lov å oppsummere året litt, og jeg begynner med slutten. På torsdag var den store eksamen i GLSM. Og selv om jeg ikke er såveldig fornøyd med presentasjonen vår, fikk vi iallefall gjort det beste ut av det. Problemet var at vi måtte omtrent halvere presentasjonen vår tidsmessig, i forhold til det vi ville ha med. Dette gjorde at jeg føler at vi bare fikk gått igjennom oppgaven veldig overfladisk. Vi fjernet mye teori, forklaringer og refleksjoner. Denne klippingen og limingen gjorde at litt av sammenhengen og konklusjonen forsvant. Men alt i alt er jeg fornøyd, vi fikk jo tross alt godkjent oppgaven. Bare litt dumt å vite med seg selv at den egentlig var enda bedre, selv om vi ikke fikk vist det.

Selve GLSM-perioden er jeg kjempefornøyd med. Jeg har vært utrolig heldig med gruppen min, vi jobber jo så godt i lag! Jeg synes prosjektene har vært veldig lærerike og ikke minst spennende. Det er utrolig greit når det en lærer får munne ut i et konkret sluttprodukt, slik som her. Det hjelper til både å holde fokus og motivere. Det jeg står igjen med nå når vi er ferdig er at dette var kjempegøy og litt slitsomt.

Praksisen i år har vært mye kos og mye arbeid. Vi har fått utrolig god kontakt med elevene og jeg håper virkelig at vi skal tilbake til semme trinnet til våren igjen. Det har vært lærerikt og så andreledes fra 5. trinn som jeg var på i fjor. Også i praksis har jeg jo dratt nytte av den fantastiske prasksisgruppa mi og det gode samarbeidet vi har hatt.

Denne høsten synes jeg det har vært ganske lite undervisning, GLSM-perioden har nok vært hovedårsak til det. Men med en så lang pause fra undervisning, er jeg enda klarere for undervisning etter jul.

GLSM 2

Nå er vi ca. halvveis i andre GLSM-periode og vi har bare en dag igjen med praksis. Denne perioden synes jeg er på en måte litt enklere, men samtidig litt vanskeligere på en annen måte. Det som gjør det letter nå, er at vi nå har vært gjennom prosessen en gang, og tar med oss erfaringer derfra. Noen ting har vi valgt å gjøre litt andreledes enn sist, adre ting synes vi har fungert godt og gjør det på samme måte denne gangen også. En del av teorien fra forige prosjekt er også aktuell nå, da tenker jeg spesielt på pedagogikken. Dette med motivasjon, elevenes alder og utvikling, lærestiler. Ikke minst er det aktuelt for oss å si litt om lek, siden flere av aktivitetene vi har laget til, er lagt godt til rette for det lekende barnet.
Samtidig synes jeg det har vært en del vanskeligere å finne teori om det emnet vi har valgt nå i forhold til norsken. Da fant vi masse bøker som omhandlet emnet, nå var det ikke like lett. Samtidig tror jeg at det vi har funnet, er veldig aktuelt for emnet og problemstillingen.

Ferdig med første GLSM-prosjekt

Nå er oppgaven levert inn, og jeg sitter og lurer på om jeg skal begynne å lese på matte. Jeg har bestemt meg for at det får vente til i morgen. I dag skal jeg heller slappe litt av før jeg skal på jobb. Det har vært tre travle uker, men jeg synes vi har fått til en god oppgave. Samtidig er jeg veldig usikker på hva som forventes av oss. Det er iallfall ikke tvil om at dette prosjektet har vært lærerikt. Jeg føler jeg har fått god innsikt i dette med metaspråklig kompetanse nå. I tillegg har selve prosessen vært utrolig lærerik, og jeg tror matematikkprosjektet skal gå litt lettere. Iallefall metodedelen, teoridelen og slikt blir jo helt nytt. Selv om det har vært mye å gjøre med dette prosjektet, gleder jeg meg litt til å begynne på matten.

Metaspråklig kompetanse

At noen har metaspråklig kompetanse vil si at de har evne til å se på formsiden av språket, ikke bare innholdssiden. Man har flere sider ved metaspråklig kompetanse. Vi har den fonologiske siden, den morfologiske, den artikulatoriske, den syntaktiske siden. Også bevissthet om tekster mer generelt kommer innunder begrepet.
Fonologisk kompetanse er kompetanse om lyder, at en forstår sammenhengen mellom grafem (bokstaven) og fonem (lyden). En må også kunne lytte ut lyder i ord.
Morfologisk kompetanse går på bevissthet om det som vi gjerne kaller grammatikk. Den har fokus på ord og ordformer.
Artikulatorisk kompetanse gå ut på at en vet hvordan en uttaler ulike lyder. Hvor i munnen lyden lages, hvordan skal lippene se ut, hvordan kjennes det ut på halsen, hvor i munnen skal tungen være osv.. (I noen lærebøker ligger artikualtorisk bevissthet som et underpunkt fonologisk bevissthet.)
Syntaktisk kompetanse går på setningsbygging, at en vet hva en setning er for noe og at en etterhver vet hva som kreves av en setning osv..
Bevissthet om tekster konsentrerer seg om ulike tekstsjangre og hva en tekst er for noe.
Bevissthet om språkbruk har med å kunne tilpasse seg til kommunikasjonssituasjonen å gjøre. å ha mottaker- og kontekstbevissthet.

Metaspråklig bevissthet er vanlig å så smått begynne å jobbe med i barnehagen, gjennom rim og regler, der en har enderim og ofte ord med lik første lyd. Før elevene begynner å lære bokstaver på 1. trinnet, jobber de bevisst med å fremme elevenes metaspråklige bevissthet. De arbeider med å lytte ut lyder i ord og rimord. Og en kan si at selve bokstavinnlæringen også er en slags arbeid med metaspråklig bevissthet, mer nøyaktig fonologisk bevissthet, dette med å knytte bokstaver opp mot lyder.

Det er ingen tvil om at det er viktig å bygge opp elevenes metaspråklige kompetanse før de lærer bokstaver. Det som plutselig slo meg var et en jobber med denne type kompetanse gjennom hele skaloegangen. Til og med i norsken i fjor, jobbet vi med metaspråklig kompetanse!

Lytte lyder på lekeplassen?

Nå er vi altså kommet halvveis, iallefall tidsmessig. Vi er for tiden mest på praksisskolen for å prøve ut disse oppleggene vi har laget til. I dag fikk vi gjort de siste av i alt fire ulike undervisningsopplegg. Vi har hatt lydstafett, haien kommer, laget tankekart og edderkoppnett. Alt for å øve på å lytte ut lyder.
I siste timen i dag hadde vi ute grupper på åtte elever og løp stafett på lekeplassen. Mellom huskene, opp klatreveggen, ned rusjebanen og opp i klatreslottet. Rundt om lå det ulike ting som elevene skulle plukke med seg. Det ene laget, med navn , skulle ta med seg ting som begynte på nettopp , og - laget ting på . Litt av poenget her var å fange opp en del elever som trenger å bevege litt på seg, være aktiv mens de lærer. Samtidig la jeg merke til at det var noen andre elever som også hadde godt av denne aktiviteten. Det er de elevene som ikke er så aktive, som neppe har vært oppe i klatreslottet før, men derimot er veldig forsiktige og rolige. Også disse elevene har nok godt av å prøvd seg, og se at det var ikke så skummelt i rusjebanen likevel. Elevene så iallefall ut til å kose seg og lyttet lyder for harde livet!

GLSM-prosjektet

Nå er vi kommet i gang med prosjektet. Jeg føler vi har litt oversikt nå, over alt som skal gjøre og skrives og tenkes. Vi har fått skrevet en prosjektplan, og kommet godt i gang med teoridelen, og har begynt å planlegge oppgavene vi skal prøve ut i praksis.

Vi har valgt å konsentrere oss om metaspråklig bevissthet, etter forslag fra faglærerne. Dette går jo på formsiden ved språket, og var nok det mest aktuelle for oss på førstetrinnet, siden elevene her ikke er begynt selve lese- og skriveopplæringen enda. Da vi var i praksis, holdt de på å lytte ut lyder (første lyd, siste lyd, midtlyd) i ord. Dette er et godt eksempel på øving på metaspråklig bevissthet. Nærmere bestemt fonologisk bevissthet. De bryr deg ikke så mye om betydningen av ordet, men heller lyden, og formen.

Allerede har jeg fått utrolig mye bedre innsikt i hva metaspråklig bevissthet egentlig er, og hvorfor dette er så viktig. Da vi var i praksis reagerte jeg på at elevene ikke var begynt med bokstavinnlæring enda. Jeg hadde fått et inntrykk av at det var vanlig å begynne med dette med en gang, og jeg merket at flere av elevene var ganke utolmodige på å komme i gang.Jeg lurte en del på hva som var grunnen til at de valgte å vente med dette, jeg mente vel selv at det måtte være mye lurere å bare komme i gang, slik at de fikk mer tid på hver bokstav. Jeg ser nå et godt poeng til hvorfor en skal vente litt med dette. Før barna kan starte med den grunnleggende lese- og skriveopplæringen, må de nemlig få en metaspråklig bevissthet. De må kunne gå ut av språket, og se på det utenfra. De må kunne se på formsiden av språket, lytte ut lyder, vite hva et ord og en setning er osv.. Forskning viser at et fokus på metaspråklig bevissthet før lese- og skriveopplæringen letter den kommende læreprosessen med lesing og skriving. Det fører også til at ferre elever utvikler lese- og skrivevansker.

Utedag sammen med 2. trinnet

Vi hadde som sagt utedag med 2. trinnet i uke 43. Det gikk kjempebra, og elevene såg ut til å kose seg samtidig som de fikk øvd seg på måling.

Fredig med praksis

Nå er vi ferdig med praksisukene, og har til og med rukket og samle oss litt igjen. Det er på tide å se litt tilbake og gjøre seg opp noen konklusjoner. Jeg tenkte før praksis at siden vi skulle være på første trinnet i år, ville det nok ikke bli like mye arbeid som i fjor, siden det gikk så mye tid til retting av bøker o.l. da. Det kan jeg konkludere med at var en ganske stor feiloppfatning. Riktig nok er det ikke noe særlig med bøker å rette, men derimot må en planlegge timene enormt mye mer detaljert. Jeg tenkte først at det var nå litt vel teit å skrive ned i diamanten omtrent hvert ord jeg skulle si, men fant etterhvert stor hjelp i disse detaljerte planleggingsdokumentene mine.
De siste, ja, spesielt den siste uken, likte jeg meg mye bedre i praksis, og begynte selvfølgelig å tenke at ja, en uke til i praksis hadde gjort susen. Samtidig var det veldig godt å være ferdig nå. Det tar på å være i praksis, man blir sliten på en helt annen måte enn ellers.
Jeg har hele tiden vært så sikker på at det er på ungdomsskolen jeg vil jobbe, men jeg må innrømme at jeg er blitt litt i tvil nå da. Jeg synes fortsatt at de er litt vel små, disse seksåringene, men det må være utrolig kjekt å få følge en klasse hele barneskolen.
Nå skal vi inn i en periode med GLSM, og jeg er veldig spent på hvordan det blir. Dette er jo en helt ny måte for oss å jobbe på. Jeg tror nok det blir veldig interessant og kjek, og jeg har jo en så flink gruppe, så vi skal nok få til nok bra til slutt!

Turdag

Hit til har vi jobbet med måling og mønster, vi jobbet med rimord og første og siste lyd i ord. Vi har begynt å bygge fantasislott/borg av pizzaesker og toalettruller o.l. og på torsdagen var vi ute på tur og fant en kløpinne til trollet i Sveio. Vi måtte bruke måling for å komme frem til hvor stor den skulle være. Vi har til og med øvd på å stå i kø og i dag har vi hatt brannøvelse, noe elevene var kjempeflinke til. Vi har lært elevene Fli, flai flu, en sang som nå ofte blir brukt for å få oppmerksomhet og stillhet i kroken. I morgen skal vi ha felles utedag med 2. trinnet, som Liv og jeg har planlagt. Der blir det stasjoner med måling i ulike former, det blir bål og masse kos. Jeg håper at dette går bra da, litt spent, er tross alt over 70 elever, men Liv er så flink å organisere så det går nok helt fint.

Halvveis gjennomført praksis

Nå er det blitt onsdag og vi er kommet halvveis i denne praksisperioden. Endelig slapper jeg litt mer av, og føler at jeg begynner å få kontroll på ting. Den første uken var kjempeslitsom, men allikevel så lærerik og spennende. Det er jo noe helt annet med disse små barna enn tiåringene vi hadde i fjor, så tilvenning trengtes i stor grad. Heldigvis har jeg en helt fantastisk praksisgruppe, så hjelp og støtte er det ikke mangel på.
Man merker godt at elevene ikke har gått så lenge på skolen, de har vanskelig for å sitte i ro, og finner ofte ut at "nei, nå var dette kjedelig, jeg gidder ikke dette mer". Jeg vil gjøre noe annet! De første dagene synes jeg det at de ikke kan sitte stille var veldig problematisk, men enten så er det jeg som er blitt mer vant til det, eller så sitter de litt mer stille nå. Sannsynligvis er det en kombinasjon, iallefall er ikke det såå stort problem lenger. Elevene er jo egentlig bare så skjønne, men jeg synes egentlig at mange av dem ikke er helt klare for skole enda. Flere av dem har verken tolmodighet eller mulighet til å sitte i ro mer enn et par minutter om gangen, og har liten forståelse for det som skjer på skolen. Samtidig ser jeg mange elever som virkelig er klare for skolen. Som er oppriktig interessert i å lære noe (noen synes til og med at det går alt for seint). Jeg har iallefall sett tydelig at det er mange år mellom mange av elevene mentalt sett. Undervisningen må dermed tilpasses til mange forkjellige nivåer, sannsynligvis mye flere enn lengre oppe i skolen.

Når livet er vanskelig (uke 37)

De siste årene har det vært sterk fokus på mobbeproblematikken i norske skoler, og som et resultat av dette har vi hatt minde mobbing enn før. MEN - ved siste undersøkelse viser det seg at antall elever som føler seg mobbet har steget igjen! Det kan være ulike årsaker til dette. En av de kan være at det har vært et økt fokus på mobbing og elever er blitt mer bevisst på hva som er mobbing. En annen kan være at etter de gode resultatene i de siste årene etter målrettet arbeid mot mobbing, har man på en måte fløte litt på den gode bølgen og glemt å fortsette arbeidet. Mobbing er noe man hele veien er nødt å jobbe med. Elevene trenger å bli bevisstgjort rundt mobbeproblematikken helt fra førsteklasse av. Jeg tror den største årsaken til mobbing er mangelen på empati blant mobberne, så dette er et viktig område å jobbe med i klassen.

Sosiale og emosjonelle vansker (uke 36)

Det er et faktum at skolen har store utfordringer med elever med utagerende oppførsel. Skolen har ofte verken kompetanse eller ressurser til at dissee elevene får riktig hjelp og oppmerksomhet. Oppmerksomhet får de, men ikke alltid den rette typen, verken av medelever eller lærere.
En annen gruppe som jeg ikke synes får nok oppmerksomhet er elever med sosiale og emosjonelle vansker som heller gir uttrykk for dette på en mer introvert måte. Disse elevene som ikke maser eller sloss, men som fortsatt har en sosial funksjonshemming i forhold til de andre elevene. De elevene som du kanskje ikke en gang legger merke til at er i timene en gang, og som går alene i friminuttene. Jeg tror det er viktig å få mer fokus på disse elevene også.

Barn med særskilte behov (uke 35)

Denne gangen lærte vi om barn med særskilte behov og da spesielt paragraf 5 elever, altså elever som ved enkeltvedtak får ekstra ressurser. Vi lærte også litt om saksgangen når en elev skal få ekstra ressurser.

Jeg har valgt å konsentrere meg om elever med lese- og skrivevansker. Selv om mange elever får den hjelpen de trenger for eksempel ved å få ekstra ressurser gjennom § 5, er det en del elever som ikke får den hjelpen, som gjerne ikke har en våken nok lærer eller som har mer uvanlige lærevansker som gjerne er vanskelige å oppdage. Jeg tenker på disse elevene som ikke får noen form for "diagnose", men som bare føler seg mindre intelligent enn alle andre og alltid blir hengende etter. Nå er det jo ikke slik at de som ikke har fått en utredning og diagnose, ikke får opplæring på sitt nivå. Vi har tross alt et prinsipp om tilpasset opplæring for alle, men det hadde bare besvart så mange spørsmål for slike eever. "Åja, det er en grunn til at jeg aldri får til matten, jeg er ikke bare dum" en får plutselig mye flere hjelpemiddel og oppfølging. Dette er noe som har bedret seg mye de siste årene og blir nok enda bedre etter hvert som lærere og annet fagpersonell får enda mer kunnskap rundt problemene.

En annen ting jeg tenker på er ressursmangelen i skolen. Det er en kjent ting at det er får få kompetente fagpersoner i skolen, og med så pass mange elever som har rett på ekstra ressurser, er dette et problem og kommer til å fortsette å være et problem ettersom en blir mer og mer obs på barn med særskilte behov.

Enhetsskolen/Fellesskolen (Uke 34)

Første tema vi kjørte i gang med dette semesteret var enhetsskolen, eller fellesskolen, som det heter nå. Vi fikk en innføring av utviklingen av fellesskolen fra gammelt av og frem til i dag. Det slo meg egentlig den timen, at vi er langt ifra mål enda. Vi det er mye som må på plass før vi kan si at den norske skolen er god nok på mange områder, og et av disse områdene er inkludering og tilpasset opplæring for alle. En viktig faktor her er helt klart ressurser, men også kunnskap og kompetente lærere. En annen ting som slo meg er at vi gjerne har tatt et skritt tilbake når det gjelder prinsipper som like muligheter for alle. Slik som det er i dag er det lagt opp til at flest mulig tar høyere utdanning, og bra er det, men hva med de som ikke klarer å karre seg gjennom ungdomsskolen en gang? Hva skal disse jobbe med når man omtrent krever fagbrev for å jobbe i butikk eller for å vaske gulv?

Ny blogg

Nå er vi i gang for fullt med nytt studieår og ny blogg. Slik som jeg har forstått det blir det en del endringer i forhold til bloggingen fra i fjor, så dette kan bli spennende. Fordelen i år er at jeg allerede vet at bloggen er et hjelpemiddel som fungerer for meg, og skal derfor prøve å få lagt ned en del arbeid i den nå allerede fre begynnelsen. Er enda litt usikker på hvordan innleggene egentlig skal se ut i år, men det tar vel form etterhvert:-)